PÅ CYKEL TIL KINA – Ei bro reparerer man selv
DAG 76: Romanovka – Chita
FOTO: Halvdelen av broen var skyllet vekk pga. kraftig regn, men arbeidene som skulle reparere broen var gått til lunsjpause (typisk 2-5 timer) så Sasha tog initiativ til å konstruere en nødløsning sammen med de andre sjåførene. Der var gått mindre enn en time da Sasha kunne kjøre over elven med den tunglastede bilen. Bilen ses i bakgrunnen. Detsverre var fotografen, Kenneth, opptatt av å filme begivenheten til dokumentaren som skal vises på NRK (og siden på Danmarks Radio) i februar/mars 2001, så dette billdet er tatt like etter følgebilen har kjørt over broen.
Neste morgen og Alexei startet dagen med et glass vodka, etterfulgt av en øl, sånn for å skylle spriten ned gjennom halsen. Vi takket for oppholdet og Thor insisterte på å gi 1000 rubler som takk for gjestfriheten.
Etter 30 km på veien ble vi forhindret i å fortsette. Nattens uvær hadde revet bort en halvdel av ei bro. De som skulle reparere broa hadde reist til nærmeste landsby for å ta lunsj. Sjåførene og folkene i køen av busser og lastebiler som ventet på at broen skulle bli kjørbar, sa at en sådan lunsj tar nok ikke mer enn to timer. Maks fem! Ingenting merkelig med det, så alle satte seg til å vente. Og det har de god trening i her til lands.
Vi hadde tenkt å snu og kjøre en omvei på 100 kilometer, men da mente Sasha at det var raskere å bare forsterke de to trebjelkene som allerede lå der hvor elven hadde skyllet broen vekk. Sammen med ti andre sjåfører gikk de i gang med entreprenørarbeidet.
Vi ristet på hodet og tenkte det ikke nyttet å reparere broen med materialene som lå der. Men vi tok feil. På under én time hadde de, med Sasha i spissen, bygd en solid nødløsning. Alle på stedet holdt tommelen opp når vi forsøkte å kjøre på de smale bjelkene med vår tungt lastede Gazelle. Det gikk og vi var mektig stolte.
Recent Comments