PÅ CYKEL TIL KINA – Halve politistyrken kommandert ut etter gutta


DAG 98: Zhangwu – Qinghemen. Distanse: 155 km.
Snitt: 26,1 km/t. Effektiv sykkeltid: 5,56 timer.

Dagen begynte med ennå et besøk på et bilverksted for å reparere – ja selvfølgelig – låsen i side- og bakdør.
For kvelden før hadde Kenneth rygget bilen inn til en mur, fordi vi ikke våget å
låse bakdørene pga. problemer med låsen. Derfor parkerte vi alltid bilen opp mot en vegg. Men akkurat denne kvelden, da han gikk ut for å sjekke hvor langt det var igjen til muren bak bilen, gikk også sidedøra i lås. Begge dørene foran har i flere måneder IKKE kunne åpnes utenfra, man må gå inn gjennom sidedøren til passasjerkabinen, og klatre frem og opp i førersetet, og så lukke opp døren foran. Og nå sto vi der, sperret ute fordi alle dørlåsene var defekte. Nøklene satt i tenningslåsen, hovedlyset sto på og motoren gikk på tomgang!
Ja, le du bare, men det var faktisk ikke veldig morsomt!
Vi må kontakte politiet, sa Thor, men hvor i all verden var vår tolk, Niky? Hun var ute med Oyang for å spise kveldsmat, så Kenneth løp ut for å prøve å finne henne. Imens forsøkte Anders og Thor, bevæpnet med lommekniv og lommelykt, å bryte seg inn i bilen. Og da var det en mann kom forbi. Han foreslo at vi kunne prøve å åpne bilen med hans bilnøkkel. Et idiotisk forslag, men la gå, tenkte Thor. Utrolig, men sant. Det gikk og døra var åpen.
Dagen etter kjørte vi på et verksted. Etter én time omringet av hundrevis av nysgjerrige kinesere, kunne følgebilen dra av gårde for å innhente gutta som hadde syklet i forveien og var allerede langt på vei bort fra Zhangwu. Da vi hadde spist lunsj med gutta på en restaurant like utenfor Fuxin, kjørte følgebilen i forveien. Den kom til et kryss hvor veien delte seg i to. Avtalen med gutta var at hvis vi bare skulle kjøre rett fram, kjørte bilen videre, men skulle vi svinge måtte vi vente på dem.
Her i Kina er gutta helt avhengig av Oyangs veianvisninger, for de kan ikke selv spørre om veien. I Russland var det enklere å uttale stedsnavn gutta skulle sykle til og fikk derfor lettere hjelp. I Kina er dette helt umulig, blant annet fordi de ikke har lært seg de obligatoriske 6000 kinesiske skrifttegn, som er nødvendig for å lese kinesisk!
Nå vel! Hovedveien gikk i sving mot høyre, mens den veien vi skulle gikk rett fram. Anders konkluderte med at her kunne det ikke være noen tvil. Vi skulle jo bare rett fram… Men gutta på syklene tenkte da de kom til samme sted, at de skulle følge hovedveien og ikke kjøre rett på…
Etter en lang stund og vi ikke så noe til dem, snudde vi følgebilen og kjørte tilbake mot Fuxin, men på en annen vei enn den de hadde kjørt på. Omtrent samtidig var Anders og Niky på vei ut av Fuxin for å lete etter gutta. Og sånn holdt vi på. Vi spurte folk om de hadde sett noen merkelige syklister, men ingen hadde sett noe. Vi konkluderte med at de måtte være i Fuxin og kjørte tilbake.
De var der fikk vi høre, men hvor? Vi fant dem aldri og derfor ble politiet i byen satt på saken. Vi andre dro igjen ut av Fuxin for å se om de hadde syklet tilbake til stedet vi spiste lunsj, noe som ikke var tilfelle.
På veien tilbake mot byen så vi en politibil. Anders innledet nærmest en biljakt for å innhente ordensmakten som kjørte ganske fort. Det lyktes endelig og politimannen i bilen ringte til stasjonen. Nordmennene var observert, fortalte mannen.
Fantastisk! utbrøt Anders, men gleden ble kort. For det hadde seg slik at på politistasjonen visste det seg at de nordmennene som folk hadde rapportert å ha sett, var oss i bilen.
Det var nå flere timer siden vi hadde sett gutta. De hadde nesten ingen penger og alt for lite vann. Det var 34 grader i skyggen der og da. Nå ble flere politibiler kommandert ut for å lete, deriblant en politibuss full av konstabler.
Vi kjørte rundt i byen med to konstabler i bilen i en halv time, da vi fikk beskjed over mobiltelefon at gutta var på politistasjonen i Qinghemen, byen vi hadde avtalt å overnatte i. Da vi kom fram hadde de syklet videre til hotellet. Der sto det flere hundre mennesker utenfor i håp om å få et glimt av disse høye, utenlandske gutta på sykkel. For oss ble det et gledelig gjensyn.

LINK til ekspeditionssite