PÅ CYKEL TIL KINA – Med balong til Nordpolen
DAG 19: Hviledag i Nizny-Novogorod.
”Hvor skal du hen med den amfibietanksen?”, spurte Thor en russisk eventyrer som tilfeldigvis parkerte like ved siden av oss. ”Til Nordpolen!”, svarte Valentin og forklarte at det tidligere militærkjøretøyet var hans følgebil, som skulle transportere forsyninger tvers over Nordpolen under hans ballongreise over polen til Canada. Det er første gang man forsøker å kjøre et motorisert kjøretøy over polen. Valentin var et fascinerende bekjentskap som levde av å være en eventyrer. Vi ble invitert med på en kjøretur i tanksen hans, og det er en tur som Øyvind aldri vil glemme, for han fikk lov til å prøve å sitte bak rattet også.
En sjefredaktør fra A-pressen var reist helt til Nizny-Novogorod for å møte guttene, som trakk i sykkelklærne på hviledagen sin til ære for fotografen. Vi likte byen veldig godt, der den ligger vakkert til med sine fine gamle hus og hyggelige streder ved elva Volga.
DAG 18 (lørdag den 10. juni): Kovrov – Nizny-Novogorod. Distanse: 196 km. Snitt: 29,7. Effektiv sykling: 6 timer og 45 min.
STEMPLER, PAPIRER OG ET HELVETES BYRÅKRATI!
En time er hva det minimum tar å sjekke inn på et hotel i Russland og det var ingen unntakelse denne dagen. Det er utrolig hvordan man i dette landet kan gjøre selv de enkleste ting til de mest byråkratiske og innviklede prosedyrer som involverer et imponerende antall mennesker bevæpnet med stempler og 117 formularer. Ofte skal man fylle ut samme formular flere ganger, kalkpapir er åpenbart ikke oppfunnet her. Tenk å gjøre så mye ut av så lite, tenk å bruke så mange ressurser på så likegyldige detaljer!
Når man endelig har avsluttet innskrivingen på hotellet beholder administrasjonen passet litt ennå, for å sjekket identiteten med myndighetene. Og nøkkelen får man ikke utlevert før man kommer opp til sin etasje. Her sitter en veldig mistenksom dame som motvillig utleverer nøkkelen, og bare hvis man har husket nøkkelbeviset sitt. Den samme damen er meget oppmerksom på å oppkreve penge for telefonbruk hver gang man går forbi. Her er det ikke snakk om å samle opp og betale alt til slutt. Og hvis der er varmt vann på værelset, så er man heldig. En ting er derimot helt sikker: Vannet er altid rødt av rust.
Alt var galt denne dagen innen vi kom frem til Nizny-Novogorod: Veiene var smale og uten veiskulder før de siste 5 milene, asfalten var elendig og der var så mye trafikk at guttene flere gange måtte kjøre ut i grusen nå en trailer kom for tett på. Dessuten var det kaldt, 7 grader bare, grått, og sidevinden var sterk. Det var sannelig ikke en hyggelig sykkeldag! Men det ble en veldig koselig kveld på en dansebåt, hvor vodkaflaskene på bordet raskt ble byttet ut…
DAG 17 (fredag d. 9. juni): Vladimir-Suzdal-Kovrov. Distanse: 118 km. Snitt: 26,0. Effektiv sykkeltid: 4 timer og 33 min.
ÆRESGJESTER PÅ SKOLEFEST
Dagen begynte med en rask sightseeing gjennom Vladimir. Det var deilig å komme seg ut på hovedveien med lite trafikk og bra asfalt. I stedet for å ta den raskeste veien til Nizny-Novogorod valgte vi å ta en avstikker mot Suzdal, og det angrer vi ikke. Suzdal er den vakreste byen vi har sett her i landet, og likevel regnes den ikke som en ordentlig by. Det var en eventyrlig samling av gyldne kupler som blinket i solskinnet med svarte skyer som dramatisk bakgrunn. Overalt var det gamle kirker og klostre og inn imellom disse lå det sjarmerende trehus malt i pastellfarger og med flotte utskjæringer i treverket.
Så gikk turen videre til Kovrov, som vi egentlig bare skulle ha kjørt igjennom, men som kom til å bli vårt overnattingssted. For da vi kom kjørende ble vi stoppet pga. et ”Løp for Fred” gjennom byen og vi ble invitert som æresgjester inn på den nærmeste skolen, hvor festen for Fred skulle fortsette. Per Arne, Thor og Øyvind ble overøst med mat, te og ikke minst – oppmerksomhet. For selv om det ble sunget og danset for tilskuerne i gymnastikksalen, så var nordmennene det absolutte midtpunkt, og alles blikk var rettet mot dem. Da syklistene fra fjellandet begynte å dele klistremerker ut til barna begynte et sant kaos, hvor skolens elever i helt bokstavelig forstand kastet seg over guttene for å få en autograf. Nå var det absolutt ikke en eneste som interesserte sig for underholdningen lenger så rektor måtte til sist kalle til ro og orden. Det var en håpløs oppgave, for alle ville ha en autograf av disse norske eventyrere. Det ble til flere hundre underskrifter.
Med de beste lykkeønskninger vinket tilslutt lærere og elever farvel til syklistene.
DAY 17 ( June 9th. ): Vladimir-Suzdal-Kovrov. Distance: 118 km. Average: 26,0. Effective time: 4 hrs, 33 min.
HONOURED GUESTS AT SCOOLPARTY.
The day began with a quick sightseeing through Vladimir. It was good to reach the highway with not much traffic and good asphalt paving. Instead of going direct to Nizny-Novogorod we chose a detour against Sizdal, which we do not regret. It is the most beautiful town we have ever seen in this country, though it does not count as a real town. Here was an unreal gathering of golden cupolas glimmering in the sun with a dramatic background of black clouds. Every where there were old churches and monasteries with charming wooden houses in pastel colours and fantastic carvings.
We went further on to Kovrov , we had planned to go right trough the town, but it came to be our stay for that night. When we came into the town, we were stopped because of a “Run for Peace”-arrangement and we were invited as honoured guests to the nearest school where the following Party for Peace was to be hold. Per Arne, Thor and Oyvind were overwhelmed with food and tea, and most of all – attention! Even as there were sung and danced for the audience in the gymnasium, the Norwegians were the absolute centre, everybody were concentrating on them. When the cyclists from the Land of the Midnight Sun begun to give away stickers to the children, the true hullabaloo was going on. The pupils of the school went crazy to get one autograph. Now no one at all were interested in the entertainment from the scene, the headmaster had to call to calm down, it seemed a hopeless case, everybody wanted his own autograph from these Norwegian adventurers. They had to write hundreds of them.
With the best wishes for the rest of the trip, at last both teachers and pupils, children waved the cyclists goodbye.
Dag 16 (8. juni): Moskva-Vladimir.
En spleiset gjeng på sykkeltur
– Planen er å sykle til Vladimir i løpet av torsdag, kjøre forbi Suzdal fredag og der skal vi overnatte i telt. Vi håper å ankomme Nizni-Novogorod lørdag ettermiddag, sier Thor på telefon i det kilometermåleren på sykkelen teller seks mil før klokka er 11.00 denne torsdagen. Gutta er i støtet og alt fungerer perfekt.
Det har tidligere på turen vært problemer med å sende tekst og billedfiler, men nå ser alt ut til å være i orden, og web-sidene kan bli oftere oppdatert. At det framover kan bli problematisk må vi bare regne med, men øvelse gjør mester. Kina-Thor og resten av følget begynner etter hvert å lære seg knepene i sitt nye ”hjemland”.
Dag 16 – på kvelden 8. juni.
Moskva-Vladimir. Distanse 180 km.
Det var tidlig på morgenen og stor rushtrafikk i Moskva da Kina-Thor og følget forlot hotellet og satte kursen mot Vladimir. Været var overskyet, det var ufyselig trafikk og ganske risikabelt å sykle i den russiske hovedstaden denne morgenen.
Etter to timers sykling var det tid for et par brødskiver med syltetøy, tøy og bøy. Så var det opp på setet igjen, og langs sterkt trafikkerte veier ble det kjørt hardt. Vegetasjonen rundt var åker, eng og skog, og på asfalten lå det puddersand som virvlet opp når bilene passerte.
I følgebilen denne dagen manglet Alexander. Han måtte ta en avstikker på sykehuset, på sykebesøk til sin far. Han lovet visstnok å komme etter med buss senere på dagen.
Sandstorm i skoa
– I dag var det ufyselig, innrømmer Thor og sikter til all sanden som klistret seg til kroppen og fylte skoene. Det knitret i sykkelkjedet og bedre ble det ikke når regnet kom. Av i alt 180 km. striregnet det i 100 av dem. Ille var det også når gutta gikk for fullt inn i sterke stigninger, og midt i bakkene blir de passert av gamle, tunge lastebiler som spyr ut sur 87 oktan eksosdamp. Det er tett på selvmord å sykle der, sukker ekspedisjonslederen.
– Forresten har vi gledelig nok også opplevd hyggelige ting, forteller han videre. For midtveis til Vladimir dukket det opp en helt ny kafé, og der ble det omelett, juice og kaffe på alle mann.
Liten by…
– Vi er snart framme i Vladimir – det er en liten by, sa Boris på dagens siste pause. Når vi kom inn mot Vladimir virket byen noe større enn liten. I norsk målestokk ville denne byen vært Norges sånn omtrent tredje største, for her bodde det 375.000 innbyggere.
Hotellet for natten var faktisk pent og ganske moderne. Og det var også varmt vann i dusjen. Et knøttlite håndkle var der også, men Henning hadde problemer med lampa over senga, for den ga ikke noe lys. Det han ikke hadde forstått, var at han burde tatt med pære til lampa hjemmefra. Strøm var der, men ingen pære. Og minibar? Nei, ikke det heller. Det fikk da være måte på luksus.
En sekk med rubler
Etter oppholdet i Moskva og utallige besøk i forskjellige banker, lyktes det å få ut kontanter. Med tanke på at det kanskje ble fjorten dager til neste gang sjansen bød seg, tok Thor like godt ut en hel sekk med rubler.
– Jeg trodde det ikke var så dyrt å sykle, ler Thor og gjør et overslag over dagens utgifter. Han innrømmer imidlertid at det er rasende billig der borte, i forhold til hjemme. For eksempel betalte han bare 242 kroner for seks mann på hotell en natt i Moskva.
Gjennom torsdagen hadde seks mann spist stor lunsj, bilen ble tanket opp, det ble kjøpt inn mat, inklusiv en boks pulverkaffe som alene kostet 83 kroner (250 rubler). Til sammen ble dagens utgifter 1100 rubler. Delt på tre blir det 366 kroner. Slett ikke verst.
Omvei med kunst og kultur på fredag
Fredag blir det en omvei på 70 kilometer. Da skal vi besøke en kulturby med beliggenhet i praktfull natur, gamle bygninger, kunstsenter og utstillinger. Stedet er blant annet kjent for sine ikon-malerier, og de særegne russiske eggene som er dekorert i forskjellige mønster og farger.
Dyktige på skilt
Ellers kan nevnes – at de russiske bokstavene begynner å bli forståelig for Thor og gutta. Nå leser de bakvendte- og opp-ned-bokstaver og finner fram dit de skal.
– Det er i øyeblikket faktisk helt greit å være syklist i Russland. Og med det sier vi – hei der hjemme og god natt! På gjensyn, fra en gjeng sprø nordmenn på tur.
Dag 14 og 15 (6. og 7. juni): Moskva.
Intet nytt fra østfronten
6. juni er hviledag med sightseeing i Moskva. Vi besøker den russiske olympiske komite ved den Røde Plass.
7. skulle vært avreisedag, men er blitt utsatt p.g.a. problemer med blant annet å få ”omregistrert” følgebilen i Thors navn.
Dag 13: (5 juni 2000) Klin-Moskva. Distanse 100,5 km. Snitt 28,2. Effektiv sykling: 3 timer og 34 min.
Gjennom vill trafikk i 10-millionerbyen Moskva
Det var en kort, men intensiv sykkeldag. Først var planen at gutta kjøre i bil den siste bien på to mil inne i Moskva. Alexander og Boris, våre to russiske guider, mente det var for farlig å sykle, så de hadde kapret en lastebil for å frakte syklene. Allikevel kunne gutta ikke motstå fristelsen det var å sykle hele veien gjennom Russlands hovedstad.
Alexander
Boris
Trafikken i Moskva kan ikke forklares, den må oppleves. Det er ”rush-hour” hele dagen, osende biler overalt og syklister er et svært ualminnelig syn. Så det var ikke uten risiko at nordmennene navigerte gjennom trafikken i en by med 10 millioner innbyggere.
Da Per Arne, Thor og Øyvind nådde fram til Hotel Izmailova, kunne de registrere at de på 13 dager har tilbakelagt 1.741 km, ca. en fjerdedel av den samlede distanse på hele sykkelekspedisjonen.
Dag 12: (14 juni 2000) Torjok-Klin. Distanse 163 km. Snitt 28,1. Effektiv sykling: 5 timer og 50 min.
Autografer til beundrere
Dagen begynte ganske tungt med rikelige mengder motvind, elendige veier og null solskinn. Men den blå himmelen kom fram da syklistene nådde elva Volga, som slynger seg gjennom det vakre landskapet.
I byen Tver krysset gutta elva første gang over en gammel bro, sammen med lokale sykkelentusiaster fra byen som hadde møtt fram. Etter sightseeing rundt i byen, måtte alle tre skrive autografer til de mange beundrerne som hadde samlet omkring nordmennene.
Ved utkjørselen fra byen ble følgebilen stoppet ved en ”DPS”-kontroll (tidligere ”GAI”). Denne type politikontrollposter var vanlig under Sovjet-tiden. Da fantes de i tusentall, og eksisterer fortsatt. Borgere blir kontrollert konstant og overalt, men i dag er det langt ferre av dem.
For vårt vedkommende skjedde det fordi Boris kjørte feil ved et dårlig merket kryss. Fotografen i bilen filmet det hele, men ble etterpå tvunget til å slette båndet, og fikk en bot på 20 dollar fordi han først lot som om han slettet båndet, selv om han ikke gjorde det. ”Because he tried – unsuccesfully – to fake that he was deleting the tape.”
Og sånn går det altså i Russland om man er uskikkelig…
Dag 11: (3 juni 2000) Valdai-Torjok. Distanse 164 km. Snitt 29,2. Effektiv sykling 5 timer og 38 min.
Frekt besøk
Strekningen fra Valdai til Torjok er ikke så monoton som flere av de tidligere, hvor veien fortsetter rett fram mil etter mil etter mil etter… Ruten var kupert og ca. 100 km var med ganske dårlig asfalt. Side- og motvind garnert med flere timers regn, gjør ikke denne dag til den mest fantastiske gutta hittil har opplevet. Og allikevel vil denne dag ikke bli glemt, for da vi endelig var kommet inn på hotellet, naturligvis uten varmt vann og med stinkende dass, fikk Øyvind og Per Arne fint besøk. Eller mer riktig: Frekt besøk!
Plutselig sto to jenter med korte kjoler og ildrød leppestift utenfor døra til rommet deres. Der sto de og vrikket på seg, temmelig sikkert ikke fordi de ville ta en nærmere kikk på Trek-syklene… Gutta sa selvfølgelig nei takk! til selskapet og stengte døra foran nesen på dem. Hvem som hadde tilkalt ”servicepersonellet” vet ingen, men det var vel noen som mente vel og at gutta trengte massasje etter anstrengelsene på syklene.
Dag 10: (2 juni 2000) Lubava Motel-Valdai. Distanse 88 km. Snitthastighet 29 km/t.
Samovarer langs veikanten
Det er åpenbart ingen forskjell på våre ihuga syklisters kapasitet, enten de er i Norge, Sverige eller Russland. Gjennomsnittshastigheten begynte 1. dag med 20,10 km/t. Neste dag 20,68 og videre 30,58 i god medvind. Dagene til og i Stockholm og Tallinn ble det ikke notert snitthastigheter, men i Estland, den 6. reisedagen, ble det målt 28,8 km/t. Og i hastigheter mellom 22 og 28 km/t. trampes det videre i vei på russisk landevei. Humøret er bra og kroppene også sånn tålelig grei etter så mange mil på sykkel.
Lyset flimrer og alt mister sin vante form når man kjører gjennom den tette dampen fra samovarene langs veikanten. En samovar er en smart utformet vannbeholder, som konstant varmes opp av et bål, sånn at baboschkaenes tevann serveres rykende varmt hele tiden. Disse kvinnene sitter på en skammel i gresset og tilbyr te til de som ferdes på veiene.
Denne fredagen var det viktig å gire ned og ta det pent, så det ble bare spinkle ni mil på tohjulingene. Rytterne merket den strenge tidsplanen og Thor hadde litt plager med akillesen i høyre bein. Per Arne var øm i knærne og brukte derfor knevarmere. Øyvind påsto at han ikke hadde vont noe steder, men det var det ingen som trodde på…
Etter en velfortjent kald øl, gikk teamet igang med å dekorere den russiske følgebil med streamers fra alle sponsorene – disse våre gode medhjelpere som vi nok en gang vil takke for støtten til prosjektet.
På terrassen til hotel Valdaiskie Zori avsluttet reiseselskapet dagen, med utsikt over den idylliske sjøen med samme navn. Og så gjorde det ikke så mye, at det ikke var varmt vann i dusjen.
Recent Comments