PÅ CYKEL TIL KINA – Over grensen til Kina
Dag 81: Zabaikalsk – Manzhouli. Distanse: 10 km.
Snitthastighet: 0,01 km/t. Sykkeltid: Ineffektiv.
Det tok oss nesten ett halvt døgn å krysse grensa mellom Estland og Russland, så vi hadde ikke de store forhåpningene om en problemfri grenseovergang til Kina. For å komme inn i Kina med sykler og TV-utstyr, krever det at man har en vert i landet som utsteder en offisiell invitasjon. Vår vert, Mr. Bai fra China Radio International, konfronterte oss i begynnelsen med standardkravene: Følgebilen må ikke være utenlandsk, guide og tolk skal kjøre i separat bil, og for hver provins skal det byttes guide. Opprinnelige rute besto av fem provinser, men er nå endret til to. Etter mange forhandlinger med Mr. Bai har det lykkes videojournalist Kenneth og syklist Thor, å få tillatelse til å innføre vår russiske følgebil, Gazelle, i Kina. Det er høyst usedvanlig, men det skyldes blant annet at Thor donerer bilen til Røde Kors i Kina ved ekspedisjonens slutt. Selve donasjonen har været en komplisert affære, for Norges Røde Kors kunne ikke forære bilen direkte til kinesisk Røde Kors. Den skal først gis til International Red Cross, som deretter donerer den til Kina. Og i den anledning sender vi en stor takk til Hanne Haraldsen på Skytta, Nittedal, i Norge for hennes innsats mht. donasjonen. Da vi kom til grensen var det en uendelig lang kø av busser og lastebiler som ventet på å komme over. Men Sasha fikk ordnet et møte mellom Thor og en offiser med et stort antall striper og stjerner på uniformen. Og vips så var vi først i køen. Ved den kinesiske grenseposten ble vi møtt av en delegasjon på fem personer, samt det dobbelte antall tollere og politifolk. Det omfangsrike, profesjonelle TV-utstyret ble gjennomgått til minste detalj. Den ene tolleren tok et tilfeldig videobånd og spurte Kenneth om det var pornografisk materiell. Han var ikke tilfreds med svaret og insisterte på å få se innholdet. Og med det ble det snurret film – en halv times opptak av gamle babushkaer på et russisk grønnsaksmarket. Det fant ikke kineseren særlig stimulerende…
Så var det tid for gjennomgang av baggasjen med klær. Thors sure sokker var han ikke begeistret for, men et simpelt kjede med ravklumper vakte stor beundring, for ikke å snakke om forundring…
Endelig kom vi ut på den andre siden og inn på et luksuriøst og dyrt hotell i Manzhouli i provinsen Indre Mongolia. Vi gledet oss alle til middagen, bortsett fra Thor som ikke bryr seg om kinesisk mat! Vi var imidlertid litt bekymret for hvordan vi skulle få i oss maten. Det var nemlig hverken kniv eller gaffel på bordet! Det ble stor oppstandelse og mye moro for de tre representanter fra den indre mongolske administrasjon, vår tolk Niky og vår guide Mr. Oyang, å se oss nordboere håndtere spisepinnene. Spesielt teknikken med å gjennombore et
stykke kjøtt med en enkel pinn, syntes kineserne var svært interessant. Vi fikk helt andre retter, med en ganske annerledes smak, enn de vi kjenner fra kinarestauranter i Norge. Det var helt utrolig deilig, og joda vi ble stappa mette!
Recent Comments