PÅ CYKEL TIL KINA – Per Arne innlagt på sykehus
Dag 83: Suwujuersumu – Hailar. Distanse: 144 km.
Thor var på bedringens vei og følte seg klar til å sykle igjen, så Anders kjørte han 37 km tilbake til stedet hvor han dagen før måtte gi opp grunnet mavekramper. Per Arne hadde det helt jævli på morgenen og måtte kjempe dagen lang for å komme fram til Hailar, hvor Niky og Kenneth fulgte han til sykehuset. Vi fikk en konsultasjon av en lege, men det viste seg at han holdt konsultasjoner for 10-15 andre pasienter samtidig. Vi skjønte ingenting inntil Niky, vår unge kinesiske tolk, fortalte at det var helt alminnelig på sykehusene i det landet. Vi prøvde å forklare legen om symptomer og forhistorie, men han ble konstant forstyrret av kinesere som vrimlet inn og ut av lokalet. For Per Arne var det et sant helvete, og dermed veltet han over på siden og lå rett ut på benken. Han vred seg i smerte. Kenneth ble rasende og insisterte på at alle andre forlot lokalet. Og så låste han døra foran nesa på de, utålmodige og nysgjerrige kinesere som i stort antall sto utenfor. Neste problem var å få Per Arne til behandling. Tusen kroner ville de ha før de begynte på noe, men vi hadde ikke så mange penger på oss. Vi forhandlet oss ned til 500 kroner, for de bare snudde ryggen til vårt forsikringsbevis fra Gjensidige/SOS-International. Kontanter, takk! Forsikringen var de ikke interessert i, og det samme skjer i de fleste andre land i verden. Når din reiseforsikringsagent neste gang forteller deg at du ikke behøver å ta penger opp av lomma, men bare vise fram forsikringsbeviset, så er det bare tullprat. Prosessen med betalingsgaranti er utrolig omstendig, og denne gang var ingen unntakelse. Husk imidlertid kvitteringer som du senere sender selskapet og får utgiftene refundert. De har kun firemannsrom, fortalte Niky, men det var ikke bra nok for Per Arne, som måtte legges inn på sykehuset. Et værelse med støyende kinesere ville bare gjøre Per Arne sykere, så vi insisterte på et enmannsrom. Vi fikk etter mye krangling, et rom med to senger, og lovnader om at den ledige sengen var reservert til en av oss. Smertene ble verre for Per Arne, men medisiner hadde de ikke. De var i en annen bygning og der var det låst. Kenneth ble rasende igjen og insisterte på å få medisinen levert innen 10 minutter. En time senere var det fortsatt krangling og byråkrati. Da var det vår unge tolk ble bedt om å gjøre en innsats. Og hun gjorde en fantastisk jobb!
Recent Comments