PÅ CYKEL TIL KINA – Russisk rullett


Dag 21: Vorotynec-Civilsk. Distanse 130 km. Snitt 28,1 km/t.

Igjen var vi utrygge på vår ferd. Til tider var det direkte skummelt. Flere ganger ble vi presset av veien på grunn av nærgående trailere og masse idiotiske bilister som ikke venter, men kjører forbi andre biler enda de ser at vi kommer i motgående veibane. Myke trafikanter er null verdt ser det ut til.

Været er forresten fint, men det er veldig varmt. I dag viser stokken 28 grader og traseen er sterkt kupert. Dette gjorde at væskeinntaket ble stort. Rundt oss er det grønt og landlig med forholdsvis få og små landsbyer.

Nok en gang har vi krysset floden Volga, og vi vekker mer og mer oppsikt i våre flotte ”sykkel-uniformer”. For alt det vi vet er det kanskje rompene våre folk legger merke til. De begynner å bli stramme og spenstige, og jentene skriker selvfølgelig høyt etter oss. Det ervanvittig interesse for syklene våre – også, så her må man være på vakt hele tiden. Har forresten sett minimalt med syklister, og de vi har sett skiller seg kraftig fra våre eksklusive Trek Cycle Cross.

I Civilsk tok vi inn på et ikke altfor bra hotell i den fattigste regionen i Russland. Per Arne fikk et maskingevær rettet mot seg på hotellet. Det var visstnok en hotellvakt som ble litt overivrig i tjenesten. Eller kanskje så han noe kriminelt i den syklende nordmannen. Når sant skal sies virker han jo litt suspekt… Her er altså spenning nok.

Vi fikk også hilse på borgermesteren og vi fikk glasskår i maten på hotellet, så her skjer det saker og ting. Selv om det var mange diffuse personer på hotellet, så ble det god nattesøvn.

Dag 20: (12 juni 2000) Nizniy Novogrod-Vorotynec. Distanse 165 km. Snitt ca. 26 km/t.

Brukbart vær, men vanvittig dårlig vei, som gjorde at både vi som satt på syklene og syklene fikk skikkelig juling. Hvor lenge holder felgene med den påkjenningen de får, lurer vi på?

Her var ingen veiskulder, men mange gale bilister som gjorde ferden til en ”russisk rullett”. For øvrig noe som har vært tilfelle også tidligere langs enkelte veistrekninger.

Vi bodde på det mest sjabre stedet til nå. Alt var møkkete og vi har vel aldri sett en mer bedriten dass noe annet sted i verden. Og vi gutta er langtfra førstereisgutter. Maten smakte helt jævli og magen ble litt løs, noe som ikke overrasket oss. Og dassen ble jo ikke noe vakrere av den grunn…

Vi fikk også se vraket av en Lada, som samme dag hadde vært innblandet i en dødsulykke. Tre mistet livet i fyllekjøring. Ikke særlig oppmuntrende å oppleve slikt etter farlige dager på veien.

Og så var det renholdet da. Kan fortelle at dusjen var så jævlig at flere av oss valgte å stå over, enda vi sårt trengte til en real vask. Ellers alt vel med hele teamet.

LINK til ekspeditionens site