PÅ CYKEL TIL KINA – Tvunget til å bære utstyret over grensen


Dag 7: Narva, grenseovergangen mellom Estland og Russland

Selv om vi hadde regnet ut at det nok ikke ble uproblematisk å komme over grensen, så hadde vi aldri forestilt oss den betongmuren av byråkrati vi ble møtt med.

Kl. 11.00 på formiddagen var vi fremme ved grenseovergangen. Thor gikk igjennom passkontrollen for å møte våre russiske guider på den andre side, men de var ikke kommet, og var ikke til å få tak i på mobilen. Da så Thor ville gå tilbake til resten av teamet ble han stanset med beskjed om at visumet kun var gyldig én vei. Han forsøkte å fortelle at han bare skulle tilbake å hente oss andre, og forresten hadde han ikke fått med seg penger eller bagasje.

Etter hvert ordnet det seg og vi var alle samlet i kampen om å få alt utstyret vårt over grensa, noe som ble problemer, fordi vår estiske bil ikke fikk krysse grensa Estland-Russland, selv ikke i noen få minutter før den skulle returnere Estland.

Avstanden fra grense Estland til vi var over russisk grense var 1,2 km. og eneste utvei så ut til at vi måtte bære utstyret. Men problemet ble enda større da vi fikk høre at vi bare kunne krysse grensa én vei og derfor måtte få med alt utstyret på én tur. Det var de estiske myndighetene likeglad med og hele festligheten var våre russiske guider Boris og Alexanders fraværs skyld. De kunne nemlig ikke få visum til Estland for å hente oss – 1,2 km. fra russisk grense.

Etter hvert viste deg seg at guidene hadde kjørt til en annen grensepost og ikke kunne nå fram til oss samme dag, fordi gearkassa i vår nye bil var defekt. Bilen, en modifisert Ford Transit bygd på lisens og omdøpt Gazelle, ble kjøpt ny bare syv dager tidligere…

Etter å ha nektet å forlate den estiske passkontrollen, før vi hadde fått snakket med en overordnet, ble det fart i sakene. På den måten fikk vi leie en russisk bil til å transportere utstyret over grensen og til hotellet i Ivangorod på russisk side.

Vi passerte to kontrollposter på den estiske siden og hele fire på den russiske siden. Hele operasjonen tok mange timer, og mye av tiden gikk med til papirarbeid for å få tollerne i Estland til å gi innførselstillatelse og få stemplet og klarert utstyret vårt, bagasjen altså, for videre ferd.

Boris og Alexander lot vente på seg, så vi måtte tømme den russiske leiebilen og bære utstyret opp i 4. etasje til rommene våre. Heisen virket selvfølgelig ikke og vi behøver vel ikke å nevne at heller ikke her var det vann i springen.

Oslo-Stockholm-Tallinn-Narva

Den første dagen fra Oslo til Charlottenberg var problemfri. Gutta holdt god hastighet og passerte grensa til Sverige uten engang å bli stoppet. Antagelig den enkleste grensepasseringen de får på hele turen.

Etter en dusj, mat og en god natts søvn, startet en ny, lang etappe. Oppholdsvær, men sterk motvind gjorde det tungt. Bedre ble det ikke da hele gjengen ble huket av svensk politi for å sykle på motorvei.

– Vi sa det var problemer med skiltingen og ikke lett å finne andre farbare veier for oss syklister. Da spurte han om hvor vi skulle, og vi svarte Kina. Da ble han hissig. Han trodde vi drev ap med ham, forteller Per Arne.

Deretter gikk det på vanlig riksvei de neste femten milene til Kristinehamn, hvor det ble overnatting.

Neste dag var det medvind og trioen planla å kjøre lengst mulig for å ha en noe kortere innkjøring mot Stockholm på lørdag. Videojournalisten Kenneth forsøkte også å teste satelittsambandet og øvrige nettforbindelser, men det funket ikke. Da ble Lukas kontaktet – antagelig den eneste glupe svensken som finnes. Han er altså grafiker, web-direktør og tusenkunstner i Original på Skytta.

– Det var jo dette som var noe av problemet før avreisen. Vi hadde ikke fått drillet satelittsambandet med omverden. Derfor måtte jeg på fredag ettermiddag sette meg på ekspressbussen til Strengnes mellom Ørebro og Stockholm. Der møtte jeg ”reiseselskapet”. Sammen jobbet vi med sambandet, videooppsettet og nettverksforbindelsene. Etter mye styr ble det endelig i orden, men jeg endte opp i Stockholm før E-post og internett-tilslutningen var intakt. Hadde de kommet over til Tallinn uten dette i orden ville vi trolig aldri hørt fra dem mer på de neste fire månedene, flirer Lukas.

200 km på fredag

Fredag ble ei lang økt. 200 km syklet gutta og det var mulig fordi medvinden var god. Per Arne satt hele tiden og holdt øye med gjennomsnittshastigheten som var 30 km/t. Også denne dagen ble det trøbbel med svensk politi, fordi gutta igjen forsøkte å snike seg inn på motorveien med tohjulingene.

Øyvind begynte å få irriterende gnage- og knirkelyder i en pedal. Per Arne var livredd for å bli kald. Han har forresten alltid mer på seg enn de to andre. Kjører Thor og Øyvind i kort, kjører Per Arne i langt. Har Thor og Øyvind lett jakke på, har Aaslund i det minste jakke og vindtett overtrekk i tillegg.

Trek holder mål

– Cycle Cross-syklene fra Trek er gode. Suverene for langkjøring, hvor sittestillingen kan forandres hele tiden underveis. Det ruller lett og de er bra når det går oppover, sier gutta. At de måtte bytte pedaler på Øyvinds sykkel er sånt som skjer.

Stockholm-politiet tok jobben

Lørdag ble kaotisk for eventyrerne. Etter frokost ble det 70 km på sykkel. Da begynte problemene med å finne rett vei til ferjekaia. En politipatrulje kom til unnsetning, og med blålys over røde lyskryss ble tre syklende nordmenn eskortert tvers igjennom sentrale Stockholm.

Et annet sted i byen satt svensk presse og ventet. Tre timer forsinket til pressekonferansen kom gutta. Da var det bare Svenska Dagbladet som var igjen.

Henning i følgebilen, selskapsreisens ”diplomat”, som vender hjem igjen når de ankommer Moskva, sa som unnskyldning til forsinkelsen: ”Vi kan ikke annet vente. Gutta går med ”bleier” og drikker av ”tåteflaske”…”

I mellomtiden måtte gutta i følgebilen ut i byen å hente et Visa-kort som var sendt ekspress fra Oslo til Stockholm, fordi det ikke var ferdig fra banken før avreisen. I tillegg skulle de kjøpe inn en kartong vitamintilskudd – sterkere enn de vi får i Norge. Det hører med til historien at disse herrer var skremt av Stockholm-trafikken og valgte taxi som transportmiddel.

Neste på programmet var middag med svenske Travellers Club. Det ble utsøkt roastbiff og nypoteter før ferden gikk til ferjekaia og seiling til Tallinn.

– Nå gleder jeg meg til å komme ombord til en iskald pils og hvile, sa Thor og vinket farvel til alle svenskene som hadde vist dem sin gjestfrihet. Ei fullbooket ferje gjorde sitt til at det ikke fantes lugarer for Kina-tour-istene, så det ble lite søvn denne natta.

Ingen russere i Tallinn

Ved ankomst Tallinn skulle Thor m/følge bli møtt av sine to russiske sykkelvenner, som skal følge dem gjennom Russland. Men problemer for dem med visum til Tallinn, gjorde at de møter russerne først når de kommer til den russiske grensen.

I Tallinn ble det imidlertid bilbytte. En møbelfabrikant, en venn av Thor, stilte med varebil fra eget firma. Denne bilen bruker de til de kommer til russisk grense. All bagasjen ble løftet over fra egen bil, og den samme bagasjen må hele reisefølget fysisk bære gjennom den russiske tollen når den tiden kommer. Fordi det venter en annen følgebil på russisk side, og møbelfabrikantens varebil får ikke krysse grensa.

Narva i sikte

Mandagen på sykkel mot Narva ble en fin etappe på 170 km. Biltrafikken langs veiene var stor, men i de fleste tilfeller tok bilistene hensyn. Et regnvær kom også på besøk, men det tåler de tre seige syklistene.

– Du treffer meg på et dårlig tidspunkt. Vi er snart ferdig med dagens økt og jeg er sigen. Når utmattelsen kommer og humøret svinger tenker jeg på hva jeg egentlig har gitt meg ut på. Vi har bare så vidt begynt og har over 100 dager til på sykkel. Det tar på å være i så ekstrem aktivitet ni-ti timer hver dag. Dette blir tøft, sukker Thor ”live” på sykkel mot Narva.

Thor hadde forresten begynt å bruke nye sykkelsko og det skapte akillesproblemer. Sykkelstyret hans var også uvant smalt, det gikk ut over skuldre og nakke. Men som han sa: ”Om ei uke eller to har det gått seg til. Da blir alt bra.”

Ellers er det lagt inn ei kort pause annenhver time. Det fordi gutta trenger å gå av sykkelen og strekke ut. Det blir ensformig i lengden, bare å sitte oppreist på en sykkel

– Alt vel så langt! hilser Thor og resten av reisefølget. I morgen blir de ”russere” om alt går etter planen.

Start 24/5 kl13:00

LINK til ekspeditionens site